Overformynderi er av mange sett på som en fiende og et forhatt organ, men i praksis er det egentlig ikke så ille. Det dreier seg rett og slett om et organ som skal forvalte barnas penger inntil det er myndig. Det høres kanskje litt drøyt ut – hvorfor skal staten gripe inn og ta kontroll over mitt barns penger uten videre? Så ille er det egentlig ikke heller, fordi de griper kun inn ved større pengesummer, og kun dersom det ikke er nevnt at man ønsker å unngå det.
Årsaken til at overformynderi eksisterer som lov i Norge, er at det i mange familier kan oppstå konflikter når barna under 18 år får mye penger. Det kan være snakk om arv eller gevinster, som foreldrene vil påvirke barna til å bruke. Derfor vil fylkesmannen og overformynderiet gripe inn og sørge for at pengene blir låst inntil barnet er 18 år og kan gjøre sine egne valg.
Slik fungerer overformynderi
I utgangspunktet sa lovverket at beløper over 75 000 til barn under 18 år, som ble arvet, vunnet eller gitt til barnet på andre måter, skulle forvaltes av overformynderiet til barnet ble myndig. I 2013 ble lovverket dog endret, slik at det nå er fylkesmannen som styrer dette. Dessuten ble grensen samtidig hevd til det dobbelte, slik at et barn kan disponere penger på opptil 164 000 kroner (2014) før overformynderiet griper inn.
Overformynderiet kan dessuten gripe inn på mindre summer enn dette, dersom de finner det nødvendig. Pengene blir på ingen måte borte i prosessen – de skal kun forvaltes inntil barnet er av myndig alder. Man kan faktisk tjene penger på det også, og heller se på det som en fin mulighet til å spare. Det er tross alt mulig å spare i barnas navn på en meget effektiv og bra måte, ettersom grensen nå har økt betraktelig.
Kan det unngås?
Mange familier ønsker naturligvis å ha kontroll over sine og egne barns penger, enten de kommer i form av lottogevinster, casinospill, skrapelodd eller arv. Selv om det nesten virker som en selvfølge at overformynderiet griper inn ved store pengesummer, så er det faktisk mulig å unngå det. I alle fall når vi snakker om arv – da vil den som skal gi bort pengene skrive i testamentet sitt at han ikke ønsker at overformynderiet skal gripe inn, selv om summen overstiger beløpsgrensen. Dette gjelder også på forskudd av arven.
Dersom man ikke klarer å unngå det, så kan pengene forvaltes på en fornuftig måte inntil barnet er myndig. De kan for eksempel plasseres i et aksjefond og gi utkasting over tid. Videre så er det heller ikke slik at pengene er helt låst – man kan søke til overformynderiet om å benytte seg av deler av formuen, men kun dersom det er til et formål som gagner barnet. Akkurat dette vil være en vurderingssak, men som regel er det da snakk om ting til utdanning (utstyr, utgifter knyttet til den) eller språkreiser og andre relevante ting som ikke går til «de voksne».