Overformynderi

Boligsparing for ungdom (BSU) er en spareordning der staten belønner deg med skattefradrag for å spare til din første bolig. Det er en av de mest gunstige spareformene for unge i Norge, men ordningen har klare regler for hvor mye du kan spare, hvor gammel du kan være og hva pengene til slutt kan brukes til. Her får du en oversikt over reglene, grensene og skattefradraget slik de gjelder i 2026.

Hva er BSU?

BSU står for boligsparing for ungdom. Ordningen ble laget for at unge lettere skal komme seg inn på boligmarkedet. Du sparer på en egen bankkonto, og så lenge du oppfyller vilkårene, får du trekke fra en del av det du sparer på skatten.

Fordelen er todelt. Du får som regel en høyere rente enn på en vanlig sparekonto, og i tillegg får du et årlig skattefradrag. Til gjengjeld er pengene øremerket bolig. Tar du dem ut til noe annet, mister du fordelene og må betale tilbake fradragene du har fått.

BSU passer best for deg som er ung, har litt skattbar inntekt og ennå ikke eier bolig. Vil du ha flere generelle råd om sparing, finner du gode tips til å spare penger i egen artikkel.

Grenser og satser i 2026

For inntektsåret 2026 gjelder faste grenser for hvor mye du kan spare og hvor stort fradrag du kan få. De viktigste tallene er samlet i boksen under.

Du kan altså spare inntil 27 500 kroner per år, og totalt inntil 300 000 kroner i innskudd gjennom hele spareperioden. Renter du tjener på kontoen kommer i tillegg og teller ikke med i taket på 300 000 kroner. Setter du inn mer enn årsgrensen, blir det overskytende betalt tilbake til deg.

For at innskuddet skal telle for et bestemt år, må pengene stå på kontoen ved årsskiftet. Et innskudd 30. desember 2026 teller for 2026, mens et innskudd 2. januar teller for 2027. Reglene og satsene justeres fra tid til annen, så det lønner seg å følge med på nye regler og lover som påvirker privatøkonomien.

Slik fungerer skattefradraget

Skattefradraget er 10 prosent av det du har satt inn i løpet av året. Sparer du maksbeløpet på 27 500 kroner, får du 2 750 kroner mindre i skatt. Sparer du for eksempel 10 000 kroner, blir fradraget 1 000 kroner.

Fradraget trekkes direkte fra skatten du skal betale – det er altså ikke et fradrag i inntekten, men en krone-for-krone-reduksjon av selve skatten. Det gjør BSU svært effektivt sammenlignet med vanlige sparekontoer.

Du må ha skattbar inntekt

For å få fradraget må du faktisk betale skatt. Tjener du mindre enn frikortgrensen, som er 100 000 kroner i 2026, betaler du vanligvis ingen skatt, og da er det heller ingen skatt å trekke fradraget fra. Fradraget kan nemlig aldri bli større enn skatten du betaler.

Har du lav inntekt ett år, kan du likevel spare på kontoen for å fylle opp mot taket – du går bare glipp av fradraget det aktuelle året. Et enkelt budsjett som du setter opp gjør det lettere å se hvor mye du har råd til å binde i BSU hvert år.

Fradraget kommer automatisk via banken

Banken rapporterer innskuddene dine til Skatteetaten, og fradraget dukker opp i skattemeldingen under posten for skattefradrag. Mangler det, bør du ta kontakt med banken og be dem rapportere beløpet.

Hvem kan spare i BSU?

BSU er for unge, men «ungdom» er her definert av skattereglene, ikke av alder alene:

• Aldersgrense: Du kan spare og få fradrag til og med det året du fyller 33 år. Fra og med det året du fyller 34, kan du ikke lenger spare i ordningen.
• Én konto per person: Du kan bare ha én BSU-konto om gangen.
• Ingen nedre aldersgrense: Det finnes ingen formell minstealder for å opprette kontoen, men fradraget krever at du har egen, skattbar inntekt. For barn under 18 oppretter foreldrene kontoen.

Fordi fradraget forutsetter inntekt, har det liten hensikt å spare i BSU for et lite barn uten lønn. Da er vanlig sparing bedre – les gjerne mer om å lære barn om lommepenger og sunne pengevaner.

Hva kan BSU-pengene brukes til?

Når du tar ut pengene, må de brukes på din egen, faste bolig. Det er dette som gjør at du får beholde skattefradragene. Følgende regnes som lovlig bruk:

• Kjøp av egen fast bolig
• Tomt der du skal bygge egen bolig
• Nedbetaling av lån og renter på boligen
• Oppussing, påkostning og vedlikehold av egen bolig
• Energitiltak som varmepumpe, solceller og ladepunkt for elbil

Dette regnes derimot ikke som lovlig bruk, og vil utløse tilbakebetaling av fradragene:

• Fritidsbolig eller hytte
• Utleiebolig eller bolig nummer to
• Møbler, hvitevarer og verktøy
• Bil, båt, campingvogn og lignende

Du må kunne dokumentere at pengene faktisk gikk til bolig, for eksempel med kjøpekontrakt eller kvittering. Et viktig poeng: når du først har begynt å bruke sparepengene, kan du ikke sette inn mer på kontoen igjen.

Eier du bolig, mister du fradraget

Et sentralt vilkår er at du ikke allerede eier bolig. Eier du helt eller delvis en primær- eller sekundærbolig per 31. desember i et år, får du ikke skattefradrag for innskuddene det året. Dette gjelder også indirekte eierskap, for eksempel en andel i et borettslag.

En ren fritidsbolig teller derimot ikke som bolig i denne sammenhengen, og diskvalifiserer deg ikke fra fradraget. Når du har kjøpt din første bolig, kan du fortsatt bruke pengene du allerede har spart til å nedbetale boliglånet, men du får ikke fradrag for ny sparing.

BSU sammenlignet med andre spareformer

BSU er spesielt gunstig på grunn av skattefradraget og den ofte høye renten, men pengene er bundet til bolig. Tabellen under setter ordningen opp mot andre vanlige måter å spare på.

Over tid er det særlig kombinasjonen av fradrag og rente som gjør BSU sterk. Effekten blir større jo lenger pengene får stå, fordi du også får rente på rentene. Hvordan dette bygger seg opp, forklarer vi nærmere i artikkelen om renters rente.

Vanlige feil og fallgruver

• Bruke pengene feil: Tar du ut penger til noe annet enn bolig, må du betale tilbake fradragene du har fått for tidligere år.
• Spare uten skattbar inntekt: Har du ikke høy nok inntekt til å betale skatt, får du heller ikke fradraget det året.
• Pantsette kontoen: Stiller du BSU-kontoen som sikkerhet for et lån, regnes det som brudd på vilkårene og utløser tilbakebetaling.
• Vente for lenge på slutten av året: Pengene må være på kontoen innen 31. desember for å telle for det året.
• Tro at renter fyller opp taket: Bare innskuddene teller mot grensen på 300 000 kroner. Renter kommer i tillegg.

Slik kommer du i gang

1. Sammenlign bankene. BSU-renten varierer mye mellom bankene, og i 2026 har de beste ordinære BSU-kontoene ligget rundt 6 prosent. Rentene endres ofte, så sjekk oppdaterte satser.
2. Opprett konto. De fleste banker lar deg opprette BSU i nettbanken på få minutter.
3. Sett opp fast trekk. En fast månedlig overføring gjør det enklere å fylle opp mot årsgrensen uten å tenke på det.
4. Fyll opp mot nyttår. Har du penger til overs, kan du toppe opp kontoen før 31. desember for å utnytte årets fradrag.

Med en gjennomtenkt spareplan og god oversikt over økonomien er BSU et av de enkleste grepene unge kan ta for å bygge egenkapital til bolig.

Ansvarsfraskrivelse

Denne artikkelen er ment som generell informasjon om reglene for boligsparing for ungdom og er ikke økonomisk eller skattemessig rådgivning. Satser, grenser og vilkår kan endres, og din situasjon kan avvike fra eksemplene over. Sjekk alltid gjeldende regler hos Skatteetaten og bruk gjerne uavhengig informasjon fra Forbrukerrådet før du tar beslutninger om egen sparing.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Hvor mye kan jeg spare i BSU i 2026?

Du kan spare inntil 27 500 kroner per år, og totalt inntil 300 000 kroner i innskudd gjennom hele spareperioden. Renter du tjener på kontoen kommer i tillegg til dette taket.

Hvor stort skattefradrag gir BSU?

Fradraget er 10 prosent av det du har satt inn i løpet av året. Sparer du maksbeløpet på 27 500 kroner, får du 2 750 kroner mindre i skatt. Fradraget kan ikke være større enn skatten du faktisk betaler.

Hvor gammel kan jeg være og fortsatt spare i BSU?

Du kan spare og få fradrag til og med det året du fyller 33 år. Fra og med det året du fyller 34, kan du ikke lenger spare i ordningen.

Kan jeg bruke BSU-pengene til hva som helst?

Nei. Pengene må brukes på kjøp, nedbetaling eller oppussing av din egen faste bolig. Bruker du dem til noe annet, for eksempel hytte, bil eller møbler, må du betale tilbake skattefradragene du har fått.

Hva skjer hvis jeg allerede eier bolig?

Eier du helt eller delvis en bolig per 31. desember, får du ikke skattefradrag for innskuddene det året. Du kan likevel bruke oppsparte BSU-penger til å nedbetale boliglånet på din første bolig.

Grunnskolen i Norge skal være gratis, men de fleste foreldre merker likevel at skoleåret koster. SFO, utstyr til fritid, mat og eventuell ekstra hjelp med skolearbeidet kommer i tillegg til de vanlige utgiftene i husholdningen.

I denne artikkelen går vi gjennom hva skolen faktisk dekker, hvilke utgifter som havner hos familien, og hvilke gratis tilbud og støtteordninger som finnes. Til slutt viser vi hvordan du kan legge skoleåret inn i budsjettet, slik at august ikke kommer som en overraskelse.

Hva er gratis i grunnskolen?

Grunnskoleopplæringen er gratis for elever og foreldre. Dette kalles gratisprinsippet, og det er fastsatt i opplæringsloven. Prinsippet betyr at skolen ikke kan kreve betaling for det som er en del av selve undervisningen.

Dette dekker skolen

Skolen skal dekke alt som trengs for å gjennomføre opplæringen. Det gjelder blant annet:

• lærebøker, skrivesaker, tegnesaker og annet læremateriell
• digitale læremidler, for eksempel nettbrett eller PC
• transport i skoletiden når den er en del av undervisningen
• leirskole, ekskursjoner og turer som inngår i opplæringen, inkludert mat, overnatting og reise

Foreldre kan altså ikke avkreves penger for en leirskole eller en klassetur som er en del av undervisningen.

Dette betaler foreldrene selv

Noen utgifter faller utenfor gratisprinsippet. De vanligste er:

• matpakke og annen mat i skoletiden
• gymtøy og andre klær som ikke regnes som læremateriell
• internett hjemme (skolen kan likevel ikke kreve at eleven har det for å gjøre lekser)

Bidrag til klassekasse eller dugnad skal være frivillig og anonymt. Alle elever skal kunne delta i skolens aktiviteter, uansett om familien har bidratt eller ikke.

SFO: den største skoleutgiften for mange småskolefamilier

SFO står for skolefritidsordning, og er et tilbud om omsorg og aktiviteter før og etter skoletid for de yngste elevene. For mange familier med barn på småtrinnet er SFO den største enkeltutgiften knyttet til skolen.

Prisen fastsettes av kommunen, og den varierer mye mellom kommuner og etter hvor mange timer barnet har plass.

12 gratis timer for 1.–3. trinn

Elever på 1.–3. trinn som har plass i SFO, har rett til 12 timer gratis SFO per uke. Ordningen ble innført trinn for trinn: for 1. trinn høsten 2022, for 2. trinn høsten 2023 og for 3. trinn høsten 2024.

Ordningen har fått mange flere barn til å bruke SFO. Andelen førsteklassinger i SFO økte fra 84 prosent til 92 prosent det første året med gratis deltid.

Velger du heltidsplass, betaler du for timene utover de 12 gratis. På 4. trinn gjelder ikke gratisordningen, og da betaler familien for hele plassen. Det er lurt å merke seg dette i budsjettet, fordi utgiften kan øke merkbart det året barnet begynner i fjerde klasse.

Foreldrefradraget for SFO

Utgifter til SFO kan gi rett til foreldrefradrag på skattemeldingen. Fradraget gjelder for barn som er 11 år eller yngre ved utgangen av inntektsåret.

For 2026 er grensene slik:

Merk at det er selve fradraget som er begrenset, ikke hva du kan ha betalt. Mat og måltider i SFO gir ikke fradrag. Privat leksehjelp og privatundervisning står heller ikke på listen over utgifter som gir rett til foreldrefradrag.

Leksehjelp: gratis tilbud og betalte alternativer

Leksehjelp er støtte til elever når de jobber med lekser og skolearbeid utenfor de vanlige timene. Det finnes både gratis og betalte former, og det er lurt å kjenne til de gratis tilbudene før du vurderer å betale for noe.

Kommunens leksehjelp

Kommunen skal ha et tilbud om gratis leksehjelp i grunnskolen. Det er frivillig for elevene å delta, og kommunen bestemmer selv hvilke trinn tilbudet gis til og hvor mange timer det skal være.

Opplegget varierer derfor mye. Én kommune kan for eksempel legge åtte timer leksehjelp i uka til mellomtrinnet, mens en annen prioriterer helt andre trinn. Skolens nettside eller kontaktlæreren kan fortelle hva som gjelder der du bor.

Frivillige tilbud

Flere frivillige organisasjoner tilbyr gratis leksehjelp. Røde Kors driver leksehjelp både fysisk rundt om i landet og digitalt. De frivillige er over 20 år og har påbegynt eller fullført høyere utdanning.

Bibliotek og frivilligsentraler har også ofte egne tilbud. Disse annonseres sjelden bredt, så det lønner seg å spørre lokalt.

Når betalt hjelp kan være aktuelt

De gratis tilbudene gir arbeidsro og hjelp med dagens lekser, men de gir sjelden fast oppfølging av samme person over tid. Står barnet fast i ett bestemt fag, eller har det hull fra tidligere trinn, vurderer noen familier å betale for privatlærer eller en digital tjeneste.

Vil du sammenligne de ulike formene for leksehjelp – fra kommunens og frivilliges gratistilbud til privatlærere og digitale løsninger – er det nyttig å se pris, form og begrensninger side om side før du binder deg til noe.

Uansett hva du velger, bør du ta noen økonomiske grep:

• Be alltid om pris skriftlig, og spør om timeprisen gjelder per klokketime eller per 45 minutter.
• Sjekk bindingstid og oppsigelsesvilkår før du signerer.
• Start med et kort forløp, og vurder resultatet sammen med kontaktlæreren før du kjøper en stor timepakke.
• Snakk med skolen først. Kanskje kan problemet løses innenfor det gratis tilbudet.

Hva koster barn i skolealder?

Det er vanskelig å si nøyaktig hva et barn koster, fordi det avhenger av alder, aktiviteter og familiens vaner. Et nyttig utgangspunkt er SIFOs referansebudsjett, som viser hva et nøkternt, men akseptabelt forbruk koster for ulike typer husholdninger.

Referansebudsjettet tar ikke med bolig og strøm. Tallene viser altså de vanlige forbruksutgiftene, som mat, klær, fritid, transport og lignende.

To ting er verdt å legge merke til. For det første øker utgiftene etter hvert som barna blir eldre. For det andre er SFO en tydelig post i familien med barn på småtrinnet.

Familien med barn på 5 og 11 år fikk en økning på 610 kroner i måneden fra 2025 til 2026. Det tilsvarer rundt 7 300 kroner i året.

Tallene er gjennomsnittlige referanser og må tilpasses din egen situasjon. Referansebudsjettet har også en kalkulator der du kan legge inn din egen husholdning.

Inntekter og støtte som hjelper på skolebudsjettet

Noen ordninger reduserer den samlede kostnaden for barnefamilier. Det er lurt å ta dem med på inntektssiden i budsjettet.

Barnetrygden økte fra 1. februar 2026. Et forenklet grep mange bruker, er å la barnetrygden dekke de barnerelaterte utgiftene, som SFO, klær og fritidsaktiviteter. Da blir det lettere å se om de faktiske utgiftene er høyere enn støtten.

Slik legger du skoleåret inn i budsjettet

Skoleutgifter kommer ofte i klumper: skolestart i august, vinterutstyr i oktober, juletid og skidager i vinterhalvåret. Fordeler du utgiftene over hele året, unngår du at enkelte måneder blir uforholdsmessig tunge.

Har du ikke et budsjett fra før, kan du først lese hvordan du setter opp et budsjett steg for steg.

En enkel årsplan for skoleutgifter

En praktisk metode er å regne ut de årlige skoleutgiftene, dele summen på tolv og sette av det beløpet til en egen konto hver måned. Da er pengene der når regningene kommer.

Vanlige feil i skolebudsjettet

Mange familier gjør de samme feilene når de planlegger skoleåret:

• De glemmer at gratis SFO stopper. Fra 4. trinn betaler familien for hele SFO-plassen, og den månedlige utgiften kan øke merkbart.
• De betaler for noe skolen skal dekke. Utstyr og turer som er en del av undervisningen, skal ikke koste foreldrene noe.
• De kjøper betalt hjelp før de har sjekket de gratis tilbudene. Kommunens leksehjelp og frivillige tilbud dekker ofte mye av behovet.
• De binder seg til store timepakker. Kort forløp først gir et bedre grunnlag for å vurdere om hjelpen virker.
• De glemmer foreldrefradraget. Kontroller at SFO-utgiftene er riktig ført i skattemeldingen.

Oppsummering

Grunnskolen er gratis når det gjelder selve undervisningen, men familien må likevel regne med utgifter til SFO, mat, klær, fritid og eventuell ekstra hjelp med skolearbeidet.

De viktigste grepene er å kjenne rettighetene dine etter gratisprinsippet, bruke gratistilbudene som finnes, ta med barnetrygd og foreldrefradrag i regnestykket og fordele skoleutgiftene over hele året. Da blir skoleåret en planlagt post i budsjettet i stedet for en overraskelse.

Albert Einstein skal ifølge en kjent anekdote ha kalt renters rente verdens åttende underverk. Det finnes ingen sikre kilder på at han sa det, men poenget holder uansett: Renters rente er en av de viktigste grunnene til at tidlig sparing lønner seg.

I denne artikkelen forklarer vi hva renters rente er, hvordan du regner det ut, og hva som skiller det fra vanlig, enkel rente. Alle eksemplene er regnet ut med de formlene vi går gjennom.

Hva er renters rente?

Når du setter penger i banken, får du rente. Det er et beløp banken betaler deg for å låne pengene dine, oppgitt i prosent per år.

Renters rente betyr at du også får rente på rentene du allerede har fått. Rentene legges til sparebeløpet, og neste år regnes den nye renten av et større beløp. Slik vokser sparepengene raskere og raskere.

Det motsatte er enkel rente. Da regnes renten bare av det opprinnelige beløpet hvert år, og rentene i seg selv gir ingen ny avkastning.

Enkel rente og renters rente side om side

Tenk deg at du setter inn 10 000 kroner til 5 prosent rente og lar pengene stå i 10 år.

Det første året er det ingen forskjell. Forskjellen vokser for hvert år som går, og det er nettopp derfor tiden er så viktig.

Formelen for renters rente

Renters rente kan regnes ut med én formel:

Sluttbeløp = Startbeløp · (1 + r)ⁿ

• Startbeløp er pengene du setter inn.
• r er renten skrevet som desimaltall. 5 prosent blir 0,05.
• n er antall år pengene står.
• (1 + r) kalles vekstfaktoren. Med 5 prosent rente er vekstfaktoren 1,05.

Den lille n-en øverst til høyre er en potens. Den betyr at vekstfaktoren ganges med seg selv n ganger. Med 5 prosent i 10 år regner du 10 000 · 1,05¹⁰ ≈ 16 289 kroner.

På de fleste kalkulatorer finner du potens-knappen merket xʸ eller ^. I et regneark kan du skrive =10000*1,05^10.

Slik vokser 10 000 kroner ved ulike renter

Tabellen viser hvor mye et engangsinnskudd på 10 000 kroner vokser til, uten nye innskudd underveis.

Legg merke til at 6 prosent ikke bare gir tre ganger så mye vekst som 2 prosent. Over 30 år blir veksten nesten fem ganger så stor, fordi rentene også gir rente.

Eksemplene er forenklet. I virkeligheten kan renten endre seg underveis, og renteinntekter skattlegges.

Månedlig sparing: små beløp over lang tid

De fleste sparer litt hver måned, ikke én stor sum. Tabellen viser hva som skjer hvis du sparer 500 kroner i måneden til 4 prosent årlig rente, med renteberegning hver måned.

Etter 30 år er nesten halvparten av beløpet renter. Dette er en av grunnene til at det kan være lurt å lære om penger og økonomi så tidlig som mulig.

72-regelen: en snarvei i hodet

Vil du vite omtrent hvor lang tid det tar å doble pengene, kan du bruke 72-regelen. Du deler 72 på renten i prosent.

Regelen er en tilnærming, men den treffer godt for vanlige rentenivåer. Den nøyaktige verdien finner man med logaritmer, men for et raskt overslag holder 72-regelen lenge.

Nominell og effektiv rente

To ord dukker ofte opp når man sammenligner sparekontoer og lån.

• Nominell rente er den renten banken oppgir per år, uten å ta hensyn til hvor ofte rentene legges til.
• Effektiv rente viser hva renten faktisk blir over et år når rentene legges til flere ganger, og når eventuelle gebyrer er regnet med.

Legges rentene til hver måned i stedet for én gang i året, blir resultatet litt høyere. En nominell rente på 5 prosent med månedlig renteberegning gir en effektiv rente på om lag 5,12 prosent.

Samme mekanisme virker motsatt veien når du låner penger. På lån og kreditt jobber renters rente mot deg, og derfor er det effektiv rente man bør se på når man sammenligner lånetilbud.

Inflasjon: det renten må slå

Inflasjon betyr at prisene stiger over tid, slik at en krone kjøper mindre enn før. Norges Bank har et mål om en årlig prisvekst som over tid er nær 2 prosent.

Hvis prisene stiger med 2 prosent i året, vil 10 000 kroner om ti år bare ha samme kjøpekraft som om lag 8 200 kroner i dag. Får du 2 prosent rente, står du altså omtrent på stedet hvil.

Realrente er renten du får etter at du har trukket fra inflasjonen. Det er realrenten som forteller om sparepengene faktisk blir mer verdt.

Renters rente for barn og unge

Fordi tid er den viktigste ingrediensen, har barn og unge en stor fordel når de begynner å spare. Et beløp som settes av tidlig, får mange flere år på seg til å vokse enn samme beløp satt av senere.

Mange foreldre bruker lommepenger som en inngang til å lære barna om økonomi. En enkel øvelse er å regne ut sammen hva ukepengene kan bli til hvis en del settes på sparekonto. Skal voksne forvalte større beløp på vegne av barn, finnes det egne regler, som vi har omtalt i artikkelen om sparing på vegne av barn.

Renters rente i skolematematikken

Renters rente er ikke bare et økonomitema, men også en fast del av matematikkfaget. I kompetansemålene etter 10. trinn står det at elevene skal utforske sammenhengen mellom konstant prosentvis endring, vekstfaktor og eksponentialfunksjoner. De skal også kunne reflektere over konsekvenser knyttet til renter på sparing, lån og kredittkjøp.

Med andre ord er formelen i denne artikkelen nøyaktig det elevene møter på ungdomsskolen. Mange synes likevel at overgangen fra vanlig prosentregning til vekstfaktor og potenser er krevende.

Det første man bør sikre seg, er at grunnlaget er på plass: å gjøre om prosent til desimaltall og å forstå hva en potens betyr. Står man fast der, kan det være nyttig med mattehjelp som forklarer prosentregning og potenser steg for steg. Deretter blir det langt enklere å se hvorfor sparepengene vokser slik de gjør.

Ansvarsfraskrivelse

Denne artikkelen forklarer hvordan renter og renters rente beregnes, og er ment som generell informasjon. Den er ikke finansiell rådgivning eller en anbefaling om bestemte spare- eller investeringsprodukter. Regneeksemplene er forenklede og tar ikke hensyn til skatt, gebyrer eller endringer i renten.

Vurder alltid din egen situasjon før du tar økonomiske beslutninger. Informasjon om tilsyn med banker og finansforetak finner du hos Finanstilsynet.

Å sitte fast i dyr gjeld kan føles håpløst, men det finnes veier ut. Et omstartslån er én av dem – en måte å samle dyr gjeld i ett rimeligere lån. Det passer imidlertid ikke for alle, og det er viktig å forstå både kravene, fordelene og risikoen før du vurderer det.

Her går vi gjennom hva et omstartslån er, hvem det passer for, hvilke alternativer som finnes, og hvor du kan få gratis hjelp.

Hva er et omstartslån?

Et omstartslån er et refinansieringslån med sikkerhet i bolig. Formålet er å samle dyr, usikret gjeld – som forbrukslån, kredittkort, smålån og inkasso – i ett lån med lavere rente.

Fordelen med å samle gjelden er at du får én månedlig betaling i stedet for mange, lavere samlet rente, og færre gebyrer. Lånet tilbys av spesialiserte banker, ikke av vanlige boliglånsbanker, og er rettet mot personer som ikke får ordinært lån.

Fordi lånet er sikret i bolig, kan du få det innvilget selv om du har betalingsanmerkninger eller inkasso. Renten er høyere enn på et vanlig boliglån, men som regel langt lavere enn på forbruksgjeld.

Kravet: du må kunne stille sikkerhet

Det viktigste kravet for et omstartslån er at du kan stille eiendom som sikkerhet. Det betyr som regel at du enten eier egen bolig med tilgjengelig verdi, eller skal kjøpe bolig med lånet.

Har du ikke egen bolig, kan lånet i noen tilfeller innvilges dersom noen andre stiller sin bolig som sikkerhet for deg. Dette kalles realkausjon, og både du og den som kausjonerer bør sette dere godt inn i hva det innebærer før dere inngår en slik avtale.

Uten noen form for sikkerhet er et omstartslån vanligvis ikke tilgjengelig.

Fordeler og risiko

Et omstartslån kan gi tydelig lavere månedskostnader og ro i økonomien. Samtidig flytter det risikoen inn i hjemmet ditt, og det er en avveining du bør gjøre nøkternt.

Den viktigste risikoen er at boligen stilles som sikkerhet. Klarer du ikke å betjene lånet, kan du i verste fall miste boligen. Planen bør derfor alltid være å få orden på økonomien og kvalifisere til vanlige lånebetingelser igjen etter noen år.

Slik søker du

For å søke et omstartslån må du finne en bank eller låneformidler som tilbyr denne typen lån. Banken vurderer inntekten din, den samlede gjelden og verdien av sikkerheten du kan stille.

Ha dokumentasjon på gjeld og inntekt klar, og vær åpen om situasjonen din. Får du et tilbud, les vilkårene nøye og forsikre deg om at du forstår den effektive renten og de samlede kostnadene før du aksepterer. Ikke la deg presse – et tilbud skal være uforpliktende til du signerer.

Hvis du ikke får omstartslån

Får du ikke innvilget omstartslån, finnes det andre veier:

Ordinær refinansiering uten sikkerhet kan være mulig hvis du har stabil inntekt og ikke for mange anmerkninger, men det er vanskeligere å få.

Startlån er en offentlig ordning fra Husbanken som du søker om via kommunen. Den er rettet mot personer med langvarige problemer med å finansiere bolig, og kan i noen tilfeller brukes til refinansiering når husstanden står i fare for å miste boligen.

Er gjelden så stor at ingen lån kan hjelpe, kan gjeldsordning være løsningen. Det er en lovregulert avtale du søker om via namsmannen, der du får hjelp til å få kontroll over en svært vanskelig gjeldssituasjon. Dette regnes som en siste utvei.

Få gratis hjelp

Du trenger ikke å stå i dette alene. Alle kommuner skal tilby gratis økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning gjennom det lokale NAV-kontoret.

Du kan også ringe NAV sin økonomi- og gjeldsrådgivningstelefon på 55 55 33 39 for råd. Det er gratis, og jo tidligere du søker hjelp, desto flere muligheter har du som regel.

Unngå å havne der igjen

Når gjelden er under kontroll, er neste steg å unngå å komme tilbake i samme situasjon. Et stramt, realistisk budsjett er det viktigste verktøyet – vi har en egen guide til hvordan du setter opp et budsjett.

Bygg deg også opp en buffer for uforutsette utgifter, så du slipper å ty til dyr gjeld neste gang noe uventet skjer. Se våre tips til å spare penger, og les gjerne om det alle bør lære om penger og økonomi for å styrke grunnlaget.

Ansvarsfraskrivelse

Denne artikkelen er kun ment som generell informasjon om omstartslån og gjeld, og er verken økonomisk eller juridisk rådgivning. Din situasjon er unik, og et lån med sikkerhet i bolig innebærer risiko. Ved gjeldsproblemer bør du søke gratis hjelp hos NAV eller den kommunale gjeldsrådgiveren din, og informasjon om gjeldsordning finner du hos namsmannen (politiet).

Ofte stilte spørsmål

Hva er et omstartslån?

Et refinansieringslån med sikkerhet i bolig, der du samler dyr, usikret gjeld i ett lån med lavere rente. Det tilbys av spesialiserte banker og er rettet mot personer som ikke får ordinært lån.

Kan jeg få omstartslån med betalingsanmerkning?

Ja, det er mulig, nettopp fordi lånet er sikret i bolig. Forutsetningen er at du kan stille eiendom som sikkerhet – enten din egen eller en annens.

Hva om jeg ikke eier bolig?

Da er et omstartslån vanligvis ikke aktuelt, med mindre noen kan stille sin bolig som sikkerhet for deg. Andre veier kan være ordinær refinansiering, startlån via kommunen eller gjeldsordning.

Hva er den største risikoen ved et omstartslån?

At boligen stilles som sikkerhet. Klarer du ikke å betjene lånet, kan du i verste fall miste boligen. Vurder derfor betjeningsevnen din nøkternt før du binder gjelden til hjemmet.

Hva er gjeldsordning?

En lovregulert avtale du søker om via namsmannen, for personer som ikke klarer å betjene gjelden sin og ikke får refinansiert. Det regnes som en siste utvei når andre løsninger ikke fungerer.

Hvor kan jeg få gratis hjelp med gjeld?

Hos det lokale NAV-kontoret ditt, som skal tilby gratis gjeldsrådgivning. Du kan også ringe NAV sin økonomi- og gjeldsrådgivningstelefon på 55 55 33 39.v

Å tjene penger hjemmefra er fullt mulig, men det er verdt å være ærlig med seg selv fra start: det handler sjelden om «raske penger». De fleste metodene krever enten en ferdighet noen vil betale for, ting du kan selge, eller tid til å bygge noe opp.

Her går vi gjennom realistiske måter å tjene ekstra penger hjemmefra på, hva hver av dem krever, hva du kan forvente – og hvilke skatteregler som gjelder.

Selg ting du ikke bruker

Den enkleste måten å få inn litt ekstra på er å selge ting du allerede eier, men ikke lenger bruker – klær, møbler, elektronikk eller sportsutstyr. Det gir rask uttelling og rydder samtidig plass hjemme.

En fordel i Norge er at salg av egne, brukte private eiendeler normalt er skattefritt. Det gjelder så lenge det er snakk om vanlig privat opprydding, og ikke en systematisk handel som ligner næringsvirksomhet.

Tilby ferdighetene dine som frilanser

Har du en ferdighet andre trenger, kan du selge den på nett. Det kan være skriving, oversettelse, grafisk design, regnskap, koding eller markedsføring.

Frilansarbeid gir ofte bedre betaling enn enkle nettjobber, men det krever at du kan levere noe av verdi. Fordelen er fleksibilitet: du velger selv oppdrag og arbeidstid.

Lag innhold på nett

Blogg, videokanal eller podkast kan gi inntekt gjennom annonser, sponsorer eller salg av egne produkter. Dette er en langsiktig vei – det tar som regel god tid å bygge opp et publikum stort nok til at det gir penger.

Til gjengjeld kan innhold du lager i dag fortsette å gi inntekter senere. Nøkkelen er å velge et tema du kan mye om, og publisere jevnlig over tid.

Nettbasert undervisning og virtuell assistent

Er du god i et fag eller språk, kan du tilby undervisning på nett. Etterspørselen etter leksehjelp og språkopplæring er stabil, og du kan jobbe når det passer deg.

Et annet alternativ er å bli virtuell assistent. Mange bedrifter trenger hjelp med praktiske oppgaver som e-post, booking og enkel administrasjon, og dette kan gjøres helt hjemmefra.

Småjobber og undersøkelser

Betalte spørreundersøkelser og små nettoppgaver finnes, og de er enkle å komme i gang med. Vær samtidig realistisk: dette gir små beløp, og egner seg best som litt lommepenger ved siden av – ikke som en reell inntekt.

Et ord om investering

Noen blander sammen det å tjene penger og det å investere penger. Å investere i for eksempel aksjer eller fond kan få pengene dine til å vokse over tid, men det er ikke det samme som en inntekt.

Investering innebærer alltid en risiko for å tape penger, og det gir ingen garantert eller rask avkastning. Det bør derfor ses som langsiktig sparing, ikke som en måte å tjene penger hjemmefra på. Vil du forstå grunnlaget bedre, kan du lese om det alle bør lære om penger og økonomi.

Skatt på det du tjener

Som hovedregel er inntekt du tjener skattepliktig, også når du jobber hjemmefra. Tjener du under frikortgrensen i løpet av året, slipper du å betale skatt – sjekk gjeldende grense hos Skatteetaten.

Salg av dine egne brukte private eiendeler er derimot normalt skattefritt. Blir aktiviteten omfattende og systematisk, kan skattemyndighetene vurdere den som næringsvirksomhet, og da gjelder egne regler. Er du usikker, hjelper Skatteetaten deg med å avgjøre hva som gjelder i ditt tilfelle.

Vær på vakt mot svindel

Nettet er fullt av tilbud som lover rask og garantert inntekt for liten innsats. Vær skeptisk til alt som virker for godt til å være sant.

Et rødt flagg er tjenester som krever at du betaler et beløp på forhånd for å «komme i gang» eller «låse opp» inntekter. Seriøse muligheter koster deg ikke penger for å begynne å tjene penger.

Når du først har litt ekstra inntekt, er neste steg å ta vare på den. Vi har egne artikler med tips til å spare penger og til hvordan du setter opp et budsjett.

Ansvarsfraskrivelse

Denne artikkelen gir generell informasjon om måter å tjene ekstra penger hjemmefra på, og er ikke økonomisk eller skattemessig rådgivning. Inntekt er som hovedregel skattepliktig, og reglene kan endre seg. Sjekk alltid det som gjelder for din situasjon hos Skatteetaten, og finn nøytral forbrukerinformasjon hos Forbrukerrådet.

Ofte stilte spørsmål

Er det mulig å tjene penger hjemmefra?

Ja, men sjelden raskt. De fleste metodene krever enten en ferdighet noen vil betale for, ting du kan selge, eller tid til å bygge opp noe over tid.

Hva er den raskeste måten å tjene litt ekstra på?

Å selge ting du eier, men ikke lenger bruker. Det gir rask uttelling, og salg av egne brukte private eiendeler er normalt skattefritt.

Må jeg betale skatt av det jeg tjener hjemmefra?

Som hovedregel ja. Inntekt er skattepliktig, men tjener du under frikortgrensen, slipper du skatt. Salg av egne brukte private eiendeler er normalt skattefritt.

Er investering en måte å tjene penger hjemmefra på?

Nei, ikke egentlig. Investering kan få pengene dine til å vokse over tid, men innebærer risiko for tap og gir ingen garantert inntekt. Det er langsiktig sparing, ikke en inntektskilde.

Hvordan unngår jeg svindel?

Vær skeptisk til alt som lover rask, garantert inntekt for liten innsats. Et tydelig faresignal er tjenester som krever at du betaler et beløp på forhånd for å komme i gang.

Hvor mye kan jeg regne med å tjene?

Det varierer sterkt med metode, ferdigheter og hvor mye tid du legger ned. Småjobber gir små beløp, mens frilansarbeid og egne prosjekter har høyere potensial, men krever mer.