Overformynderi

Lommepenger er et av de beste verktøyene foreldre har for å lære barn om penger. Når barnet får litt egne penger å styre, får det praktisk øvelse i å prioritere, spare og ta valg – ferdigheter som er vanskelige å lære av teori alene.

Her går vi gjennom hvorfor lommepenger er nyttig, hvilke modeller du kan velge mellom, og hvordan du kan hjelpe barnet å bygge gode pengevaner.

Hvorfor gi barn lommepenger?

Poenget med lommepenger er ikke selve beløpet, men øvelsen. Når barnet har egne penger, må det gjøre reelle valg: kjøpe noe nå, eller spare til noe større senere.

Nettopp derfor er lommepenger så verdifullt. Barnet lærer gjennom egen erfaring, ikke bare gjennom formaninger. Vil du lese mer om hvorfor dette bør starte tidlig, har vi en egen artikkel om hvorfor det er viktig å lære om økonomi så tidlig som mulig.

To vanlige modeller for lommepenger

Det finnes ikke én riktig måte å gi lommepenger på. De to vanligste modellene har hver sine fordeler, og mange foreldre kombinerer dem.

Et vanlig oppsett er å gi et fast grunnbeløp, og la barnet tjene litt ekstra på større oppgaver utenom de vanlige pliktene hjemme. Da får barnet både forutsigbarhet og en kobling mellom innsats og inntekt.

Hvor mye og hvor ofte?

Det finnes ingen fasit på beløp – det avhenger av barnets alder, hva pengene skal dekke, og familiens økonomi. Et vanlig prinsipp er at beløpet øker med alderen, i takt med at barnet får mer ansvar.

For yngre barn kan det være lurt å gi lommepenger ofte, for eksempel ukentlig, siden lange tidsrom er vanskelige å forholde seg til. Eldre barn og ungdom kan gradvis gå over til et månedlig beløp, som ligner mer på hvordan lønn fungerer.

Modellen spare, bruke og dele

En enkel og pedagogisk måte å hjelpe barnet med å fordele pengene på, er å dele dem i tre deler:

Modellen gjør abstrakte begreper konkrete, og den viser barnet at det går an å både unne seg noe, spare mot et mål og tenke på andre – samtidig.

La barnet gjøre feil

En viktig del av læringen er å la barnet bruke pengene «feil» av og til. Bruker barnet opp alt med en gang og angrer etterpå, er det en verdifull lærepenge – og en langt billigere en nå enn senere i livet.

Motstå fristelsen til alltid å redde situasjonen. Å kjenne på konsekvensen av et forhastet kjøp lærer barnet mer enn et perfekt planlagt budsjett du har satt opp for dem.

Digitalt eller kontanter?

Mange barn møter penger digitalt i dag, gjennom barnekonto og betalingskort laget for barn. Både kontanter og digitale penger kan brukes bevisst i opplæringen.

Kontanter har den fordelen at de er synlige og konkrete – barnet ser pengene bli færre. Digitale løsninger gir på sin side god trening i den formen for penger barnet faktisk vil bruke som voksen. En kombinasjon fungerer ofte best.

Vær et godt forbilde

Til slutt er din egen atferd den sterkeste læreren. Barn kopierer vaner mer enn de følger råd.

Snakk åpent om at dere sparer til noe, at dere sammenligner priser, og at dere av og til lar være å kjøpe noe. Vil du friske opp egne rutiner, har vi tips til hvordan du setter opp et budsjett og til å spare penger.

Ansvarsfraskrivelse

Denne artikkelen gir generelle råd om å lære barn om lommepenger, og er ikke personlig økonomisk rådgivning. Hva som passer, varierer fra familie til familie. Nøytral forbrukerinformasjon finner du hos Forbrukerrådet.

Ofte stilte spørsmål

Når bør barn begynne å få lommepenger?

Det er individuelt, men mange starter i tidlig skolealder, når barnet forstår at penger byttes mot varer og kan telle dem. Begynn gjerne med små, hyppige beløp.

Bør lommepenger være et fast beløp eller betaling for oppgaver?

Begge deler fungerer, og mange kombinerer dem. Et fast beløp gir forutsigbarhet, mens betaling for ekstra oppgaver kobler innsats og inntekt.

Hvor mye bør barn få i lommepenger?

Det finnes ingen fasit – det avhenger av alder, hva pengene skal dekke, og familiens økonomi. Et vanlig prinsipp er at beløpet øker med alderen.

Hvor ofte bør jeg gi lommepenger?

Yngre barn har best av å få lommepenger ofte, for eksempel ukentlig. Eldre barn kan gradvis gå over til et månedlig beløp, som ligner mer på lønn.

Bør jeg gripe inn hvis barnet bruker opp alt med en gang?

Ikke nødvendigvis. Å kjenne på konsekvensen av et forhastet kjøp er en verdifull og billig lærepenge. La barnet erfare det, og snakk om det i etterkant.

Er det best med kontanter eller digitale penger?

Begge deler har fordeler. Kontanter er synlige og konkrete, mens digitale løsninger gir trening i den pengebruken barnet møter som voksen. En kombinasjon fungerer ofte godt.

Å spare penger handler sjelden om ett stort grep, men om mange små vaner som til sammen utgjør en forskjell. Med litt oversikt og noen bevisste valg kan de fleste frigjøre mer penger enn de tror – uten at hverdagen føles fattigere.

Her er en gjennomgang av de mest effektive tipsene, fra å skaffe seg oversikt til å kutte utgifter du kanskje ikke visste du hadde.

Skaff deg oversikt med et budsjett

Alt begynner med å vite hvor pengene tar veien. Et budsjett er rett og slett en oversikt over hvor mye som kommer inn, og hvor mye som går ut hver måned.

Regn med inntekt etter skatt, og sett opp de faste utgiftene dine – som bolig, strøm og forsikring – ved siden av de variable, som mat, klær og transport. Når tallene står svart på hvitt, blir det tydelig hvor det er mulig å kutte.

Trenger du en steg-for-steg-oppskrift, har vi en egen guide til hvordan du setter opp et budsjett.

Spar automatisk – «betal deg selv først»

Et av de mest effektive sparetipsene er å gjøre sparingen automatisk. Opprett en fast overføring til en egen sparekonto samme dag som lønnen kommer, før pengene rekker å bli brukt på noe annet.

Dette prinsippet kalles ofte å «betale deg selv først». Fordelen er at du slipper å basere sparingen på viljestyrke hver måned – den skjer av seg selv. Selv et lite fast beløp blir til mye over tid.

Gå gjennom de faste utgiftene

Faste utgifter er ofte der de største besparelsene ligger, nettopp fordi de gjentar seg måned etter måned. Mange betaler for gammel vane, uten å sjekke om det finnes bedre avtaler.

Et lurt grep er å sette av en fast «ryddedag» én gang i året, der du går gjennom strøm, mobil, forsikring, bank og abonnementer. Bruk gjerne offentlige sammenligningstjenester for å se om du betaler for mye.

Bli en smartere forbruker

Mange av de daglige kjøpene skjer på autopilot. Ved å bli litt mer bevisst kan du kutte utgifter uten at det merkes stort i hverdagen.

Lag handleliste før du går i butikken, og hold deg til den – det reduserer impulskjøp. Ved større kjøp kan du bruke en enkel regel: vent et døgn før du bestemmer deg. Er du fortsatt sikker dagen etter, er det trolig et gjennomtenkt kjøp.

Vær også kritisk til tilbud. Et salg er bare en besparelse hvis du faktisk hadde tenkt å kjøpe varen fra før – ellers er det en utgift, ikke et kupp.

Sett deg konkrete sparemål

Det er lettere å spare når du vet hva du sparer til. Et konkret mål – en buffer, en ferie eller egenkapital til bolig – gjør sparingen mer motiverende enn et vagt ønske om å «spare mer».

Del gjerne målet inn i månedlige delmål, så ser du fremgangen underveis. Vil du forstå mer av helheten, kan du lese om det alle bør lære om penger og økonomi. Og husk at sparing er én side av saken – å tjene litt ekstra hjemmefra kan gi samme effekt på økonomien.

Ansvarsfraskrivelse

Denne artikkelen gir generelle tips om sparing og er ikke personlig økonomisk rådgivning. Hva som lønner seg, avhenger av din situasjon. Nøytrale sammenligningstjenester og forbrukerinformasjon finner du hos Forbrukerrådet.

Ofte stilte spørsmål

Hva er det viktigste grepet for å begynne å spare?

Å skaffe seg oversikt med et budsjett. Når du vet hva som kommer inn og går ut, blir det mye lettere å se hvor du kan spare.

Hva betyr det å «betale seg selv først»?

At du overfører et fast beløp til sparing med en gang lønnen kommer, før pengene brukes på noe annet. Gjør du det automatisk, skjer sparingen av seg selv.

Hvor er det enklest å spare mye?

Ofte på de faste utgiftene, som strøm, mobil, forsikring og abonnementer. De gjentar seg hver måned, så selv små kutt gir stor effekt over et år.

Hvordan unngår jeg impulskjøp?

Lag handleliste og hold deg til den, og bruk døgn-regelen ved større kjøp: vent én dag før du bestemmer deg. Da skiller du lettere behov fra impuls.

Er det lurt å kjøpe noe bare fordi det er på salg?

Nei. Et tilbud er bare en besparelse hvis du hadde planlagt å kjøpe varen uansett. Ellers blir det en ekstra utgift, ikke et kupp.

Hvor mye bør jeg spare hver måned?

Det finnes ingen fasit – det avhenger av inntekt og utgifter. Det viktigste er å komme i gang med et fast beløp du klarer å holde, og heller øke det etter hvert.

Personlig økonomi er noe vi skal forholde oss til hele livet, men mange opplever at de lærte lite om det på skolen og føler seg usikre. Den gode nyheten er at grunnlaget er enklere enn mange tror – det handler om noen få prinsipper du kan lære deg steg for steg.

Denne guiden går gjennom de viktigste tingene alle bør kunne om penger og økonomi, forklart på en enkel måte. Målet er å gjøre penger til noe trygt og forståelig, ikke noe skummelt.

Lag et budsjett

Et budsjett er rett og slett en oversikt over hvor mye penger du får inn, og hvor mye som går ut. Det er selve grunnmuren i god økonomi, fordi det viser deg hva du faktisk har å rutte med.

Poenget med et budsjett er ikke å nekte seg selv ting, men å bestemme selv hvor pengene skal gå. Vil du prioritere én ting, må pengene hentes fra noe annet – og et budsjett gjør de valgene synlige.

En kjent tommelfingerregel er 50/30/20-modellen, som deler inntekten din i tre deler. Den er en grei start hvis du aldri har laget budsjett før.

Trenger du en mer detaljert fremgangsmåte, har vi en egen guide til hvordan du setter opp et budsjett.

Skill mellom behov og ønsker

En av de mest nyttige vanene er å skille mellom det du trenger, og det du ønsker deg. Begge deler er lov – men å vite forskjellen gjør det mye lettere å prioritere når pengene er knappe.

Et behov er noe du må ha for å klare hverdagen. Et ønske er noe som er hyggelig, men som du kan klare deg uten.

Denne øvelsen betyr ikke at du aldri skal unne deg noe. Den hjelper deg bare å bruke penger bevisst på det som betyr mest for deg.

Bygg opp en buffer

En buffer er en sum penger du setter av til uforutsette utgifter – for eksempel en tannlegeregning, en ødelagt vaskemaskin eller en periode med lavere inntekt.

Uten en buffer må slike overraskelser ofte dekkes med dyr gjeld, som kredittkort. Med en buffer på plass blir de bare et lite hakk i veien i stedet for en økonomisk krise.

Mange rådgivere anbefaler å sikte mot en buffer som tilsvarer én til tre måneders utgifter. Det viktigste er ikke å nå målet med en gang, men å begynne å spare litt, jevnt og trutt. Flere konkrete tips til å spare penger finner du i en egen artikkel.

Forstå renter og renters rente

Renter er prisen på penger. Låner du penger, betaler du renter til den som låner deg. Sparer du penger, får du renter fra banken.

Det kraftigste begrepet å forstå er renters rente. Det betyr at du ikke bare får avkastning på det du har spart, men også på avkastningen fra tidligere år. Over tid vokser sparepengene stadig raskere, som en snøball som ruller nedover en bakke.

Nettopp derfor lønner det seg å begynne å spare tidlig. Selv små beløp får lang tid til å vokse, og tiden gjør en stor del av jobben for deg.

Vær forsiktig med dyr gjeld

All gjeld er ikke lik. Et boliglån har som regel lav rente og er sikret i en verdi som ofte stiger over tid. Forbruksgjeld – som kredittkort og forbrukslån – har derimot svært høy rente og kan vokse fort hvis den ikke betales ned.

En god regel er å betale ned den dyreste gjelden først, altså den med høyest rente. Renters rente virker nemlig begge veier: på et forbrukslån jobber den mot deg.

Har gjelden allerede vokst seg stor, finnes det utveier. Vi har skrevet om hvordan du kan komme deg ut av gjeldsfellen med blant annet refinansiering.

Spar langsiktig

I tillegg til bufferen lønner det seg å spare mot større, langsiktige mål – som egen bolig eller pensjon.

For unge under 34 år er BSU (Boligsparing for ungdom) en gunstig ordning i Norge. Den kombinerer bankens beste sparerente med et skattefradrag. For inntektsåret 2026 er hovedreglene slik:

• Du kan spare inntil 27 500 kroner i året.
• Du kan spare opptil 300 000 kroner totalt.
• Du får 10 prosent av det årlige sparebeløpet i skattefradrag (maks 2 750 kroner).
• Du kan spare til og med det året du fyller 33 år.
• Du får ikke skattefradrag dersom du allerede eier bolig, og du må ha skattbar inntekt for å nyte godt av fradraget.

Merk at satser og regler kan endres fra år til år, så det lønner seg å sjekke de gjeldende tallene hos banken din eller Skatteetaten.

Gjør penger til noe du snakker om

Mange synes penger er tabu å snakke om, men nettopp det gjør temaet vanskeligere enn det trenger å være. Å snakke åpent med folk du stoler på, er en av de beste måtene å avmystifisere økonomi på.

Når du ser på penger som et verktøy for å nå målene dine – ikke som noe skummelt du ikke har kontroll over – blir det både lettere og mer motiverende å ta gode valg.

Ansvarsfraskrivelse

Denne artikkelen er ment som generell informasjon om personlig økonomi og er ikke personlig økonomisk rådgivning. Din situasjon er unik, og ved større beslutninger bør du søke råd tilpasset deg. Nøytral forbrukerinformasjon finner du hos Forbrukerrådet.

Ofte stilte spørsmål

Hvor begynner jeg hvis jeg vil få bedre kontroll på økonomien?

Start med et enkelt budsjett. Når du ser hva som kommer inn og hva som går ut, blir alt annet lettere – både å spare, prioritere og unngå unødvendig gjeld.

Hva er forskjellen på et behov og et ønske?

Et behov er noe du må ha for å klare hverdagen, som bolig og mat. Et ønske er noe som er hyggelig, men som du kan klare deg uten. Å skille mellom dem gjør det lettere å prioritere.

Hvorfor er det så viktig med en buffer?

En buffer dekker uforutsette utgifter uten at du må ta opp dyr gjeld. Den gjør økonomien mer robust og reduserer stress når noe uventet skjer.

Hva betyr renters rente?

At du får avkastning både på det du har spart, og på avkastningen fra tidligere. Over tid vokser sparepengene stadig raskere, og derfor lønner det seg å begynne tidlig.

Hvilken gjeld bør jeg betale ned først?

Som hovedregel den dyreste, altså den med høyest rente. Forbruksgjeld som kredittkort og forbrukslån bør prioriteres foran billigere lån.

Er BSU verdt det?

For unge som ikke eier bolig, er BSU en av de mest gunstige spareordningene i Norge, fordi den gir både god rente og skattefradrag. Eier du allerede bolig, faller skattefordelen bort.