Overformynderi er et lovverk som gjør det mulig for staten å gripe inn og ta kontroll over midlene til personer som ikke er fylt 18 år. Det er sjeldent en skjønnsvurderingssak, men baserer seg i stor grad på faste pengegrenser. For eksempel dersom en umyndig person skulle vinne en lotto- eller casinogevinst av større sum, vil kommunens fylkesmann kunne gripe inn og forvalte pengene til hovedpersonen selv blir gammel nok.
Dette lovverket har vært gjeldende i mange år, og blant annet sørget for at mange som har arvet har blitt «offer» for overformynderi. Grensen for hvor mye barna kunne arve (gjelder også forskuddsarv) uten at overformynderiet skulle gripe inn, var på kun 75 000 kroner. Denne ble dog hevet så sent som i fjor, og doblet, slik at barn under 18 år kan arve så mye som 164 000 kroner uten at kommunen skal gripe inn.
Kan unngås
Akkurat når overformynderiet skal gripe inn, er fortsatt uklart med de nye reglene. I utgangspunktet er lovverket ment for å beskytte barn og unge slik at foreldrene ikke skal sløse vekk pengene deres, eller tvinge de til å bruke de på andre ting enn hva barnet ønsker. Dersom slikt ikke er et problem i familien, så kan den som gir pengene skrive under på at overformynderiet ikke skal gripe inn – til tross for at det gis bort eller arves mer enn det nevnte beløpet.
Det er derimot verre dersom barnet skulle vinne en gevinst i et lotteri eller på et casinospill. Skulle staten da få innsikt i at en umyndig person har vunnet (hos Norsk Tipping er det nå uansett 18-årsgrense, men det finnes mange mindre lotterier der personer kan kjøpe seg lodd), er sjansen for at overformynderi blir aktivert inntil barnet fyller 18 år. Et skrapelodd er et godt eksempel på dette, der man faktisk kan gjøre seg til millionær.
Ikke lengre egne instanser
Når lovverket ble endret den 1. juli i 2013, så gikk det også ut over flere arbeidsplasser. Tidligere hadde man nemlig egne instanser for overformynderi, som ble utnevnt i hver enkelt kommune. Nå er det dog ikke slik lenger, og kontrollen over overformynderi har blitt flyttet til fylkesmannen. Derfor har det blitt redusert svært mange stillinger i landets mange kommuner, til å kun omfatte de få fylkene.
Det gjelder dessuten egne regler for hvordan pengene oppbevares og om man kan bruke de. Det er mulig å diskutere med fylkesmannen dersom man ønsker å bruke deler av pengene fornuftig. Skal det for eksempel gå til barnets utdanning, så er det ikke nødvendig å måtte vente til barnet fyller 18 år. Eller andre fornuftige formål, som overformynderiet godkjenner. Det er også viktig å tenke på at overformynderiet ikke prøver å være en fiende, men at det faktisk kan være en bra instans. Hvor lurt vil det for eksempel være om 14-åringen vinner en million på et casinospill og kan disponere det fritt – bare med litt regulering fra slappe foreldre? Sjeldent veldig lurt, vil vi helt klart påstå.
