Feriepenger forklart: slik beregnes og utbetales de

Hver juni dukker det opp en uvanlig stor sum på lønnskontoen til de fleste som er i jobb. Feriepengene er likevel ingen bonus fra arbeidsgiveren – det er lønn du selv har tjent opp året før, som er holdt tilbake og utbetalt samlet. Men hvordan beregnes feriepenger egentlig, hvilken prosentsats gjelder for akkurat deg, og hvor mye sitter du igjen med? Her får du en enkel forklaring på reglene, satsene og utbetalingen.

Hva er feriepenger – kort forklart

Feriepenger er regulert av ferieloven og skal gjøre det mulig å ta ferie uten å tape inntekt. I Norge får du nemlig ikke «lønn under ferie». I stedet blir du trukket i vanlig lønn når du tar fri, og i tillegg utbetales feriepengene du tjente opp året før.

To begreper er viktige å holde fra hverandre:

• Opptjeningsåret – kalenderåret du tjener opp feriepengene (for eksempel 2025).
• Ferieåret – året etter, da du tar ferien og får feriepengene utbetalt (2026).

Konsekvensen er at du bygger opp retten til feriepenger gjennom det ene året, men får dem utbetalt det neste. Har du ikke jobbet året før, har du rett til å ta ferie, men ikke rett til feriepenger.

Slik beregnes feriepenger

Selve utregningen er enkel. Feriepengene er en fast prosentandel av det du tjente i opptjeningsåret:

Feriepengegrunnlag × feriepengeprosent = feriepenger

Feriepengegrunnlaget er summen av lønnen og de andre godtgjørelsene du fikk utbetalt året før. Prosentsatsen avhenger av hvor mange ferieuker du har, og av alderen din.

Hvilken feriepengeprosent gjelder for deg?

Ferieloven gir en minstesats, mens mange arbeidstakere har en høyere sats gjennom tariffavtale eller arbeidsavtale:

• 10,2 % er lovens minstesats og gjelder dem som har ferie etter ferieloven – fire uker og én dag (25 virkedager).
• 12,0 % er vanlig for dem som har fem ukers ferie. Denne satsen følger ikke av ferieloven, men av tariff- eller arbeidsavtale.
• 12,5 % gjelder arbeidstakere over 60 år med lovens ferie.
• 14,3 % gjelder arbeidstakere over 60 år som i tillegg har fem ukers ferie.

En høyere sats betyr ikke nødvendigvis mer penger totalt. Med fem ukers ferie får du en større feriepengeutbetaling, men også én ekstra uke uten vanlig lønn – samlet inntekt blir dermed omtrent den samme som med lovens minimum.

Regneeksempel

Si at du tjente 500 000 kroner i fjor, og at dette utgjør hele feriepengegrunnlaget ditt:

• Med 10,2 %: 500 000 × 0,102 = 51 000 kroner
• Med 12,0 %: 500 000 × 0,12 = 60 000 kroner

Beløpet utbetales vanligvis samlet, som regel i juni.

Hva inngår i feriepengegrunnlaget?

Grunnlaget er «arbeidsvederlag» – altså betaling for arbeid – som ble utbetalt i opptjeningsåret. Dette står oppgitt på lønnsoppgaven din.

Dette regnes med i grunnlaget:

• Fastlønn og timelønn
• Overtidsbetaling og skifttillegg
• Bonus og provisjon som skyldes din egen arbeidsinnsats
• Sykepenger og omsorgspenger som arbeidsgiveren betaler i arbeidsgiverperioden

Dette regnes ikke med:

• Utgiftsdekning som bilgodtgjørelse, diett og reisegodtgjørelse
• Feriepengene fra året før
• Andel av nettoutbytte
• Fast godtgjøring som utbetales uansett om du har ferie eller ikke
• Verdien av naturalytelser og andre goder som ikke er penger (med unntak av kost som inngår i lønnen)

60-årsregelen og 6G-grensen

Arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret, har rett til én ekstra ferieuke. For å dekke den uken øker feriepengeprosenten med 2,3 prosentpoeng – fra 10,2 % til 12,5 %, eller fra 12 % til 14,3 % for dem med fem ukers ferie.

Tillegget har likevel en øvre grense. Den forhøyede satsen gjelder bare for den delen av grunnlaget som er inntil 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (6G). Med et grunnbeløp på 130 160 kroner (1G per 1. mai 2025) tilsvarer det rundt 781 000 kroner for feriepenger som utbetales i 2026. For inntekt over 6G beregnes feriepengene med den vanlige satsen (10,2 % eller 12 %). Grunnbeløpet som gjelder, er det som var fastsatt 31. desember i opptjeningsåret.

Når og hvordan utbetales feriepengene?

Etter loven skal feriepengene utbetales siste vanlige lønningsdag før du tar ferie. I praksis velger de fleste arbeidsgivere å betale ut alt samlet i juni, uansett når du faktisk tar fri.

Samtidig blir du trukket i lønn for ferien. Juni-utbetalingen består derfor ofte av tre deler: feriepengene fra i fjor, et trekk i vanlig lønn for ferieukene, og vanlig lønn for resten av måneden. Har du fem ukers ferie, kan lønnen bli lavere enn vanlig den måneden du tar ut den femte uken. Siden utbetalingen varierer gjennom året, kan det være lurt å sette opp et budsjett som tar høyde for dette.

Feriepenger og skatt

En vanlig misforståelse er at feriepenger er skattefrie. Det stemmer ikke – feriepengene regnes som helt vanlig, skattepliktig lønn.

Grunnen til at det vanligvis ikke trekkes skatt av juni-utbetalingen, er at skatten er fordelt på resten av året. Skattekortet ditt er regnet ut slik at du betaler litt mer skatt de andre månedene (blant annet med halv skatt i desember), slik at den samlede skatten dekkes over omtrent 10,5 måneder. To unntak er verdt å merke seg: blir feriepengene utbetalt samme år som de er tjent opp, trekkes det skatt, og det samme gjelder den ekstra ferieuken for arbeidstakere over 60 år.

Feriepengene kan også være et godt utgangspunkt for sparing. I stedet for å bruke hele beløpet kan du for eksempel la en del vokse med renters rente, sette det inn i boligsparing for ungdom (BSU) hvis du er under aldersgrensen, eller følge noen enkle tips til å spare penger.

Feriepenger fra NAV

Får du utbetalinger fra NAV, kan du også ha rett til feriepenger – men reglene og satsene varierer med ytelsen:

• Sykepenger: 10,2 % for de første 48 sykepengedagene i opptjeningsåret. Har du fylt 59 år i opptjeningsåret, er satsen 12,5 %.
• Dagpenger: et ferietillegg på 9,5 % av dagpengene du fikk året før. Det forutsetter at du mottok dagpenger i mer enn åtte uker, og utbetales som regel i juni.
• Foreldrepenger: 10,2 % av beløpet for de første 12 ukene (ved 100 % dekning) eller 15 ukene (ved 80 % dekning).
• Svangerskapspenger: 10,2 % for de første 64 dagene.

Feriepenger fra NAV utbetales vanligvis innen utgangen av mai året etter at de er opptjent. NAV betaler ikke feriepenger på arbeidsavklaringspenger (AAP), uføretrygd eller pensjon.

Ansvarsfraskrivelse

Denne artikkelen er en generell forklaring på hvordan feriepenger beregnes og utbetales, og er ikke juridisk eller økonomisk rådgivning. Reglene kan endres, og både tariffavtaler og individuelle arbeidsavtaler kan gi andre satser enn lovens minimum. For din konkrete situasjon bør du sjekke arbeidsavtalen din og offisielle kilder som ferieloven, Skatteetaten og NAV, eller ta kontakt med arbeidsgiveren din.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Hvor mye feriepenger får jeg av 600 000 kroner?

Med lovens minstesats på 10,2 % blir det 61 200 kroner. Har du fem ukers ferie med 12 %, blir det 72 000 kroner. Beregningen forutsetter at hele beløpet inngår i feriepengegrunnlaget.

Får jeg feriepenger det første året i ny jobb?

Du har alltid rett til å ta ferie, men feriepengene bygger på det du tjente året før. Er du nyutdannet eller ny i arbeidslivet, kan du derfor ha lite eller ingen feriepenger det første året hos en arbeidsgiver.

Hva skjer med feriepengene når jeg slutter i jobben?

Da får du utbetalt alle opptjente feriepenger sammen med sluttoppgjøret, på den siste vanlige lønningsdagen før du slutter. I slike sluttoppgjør trekkes det vanligvis skatt av feriepengene.

Kan feriepenger utbetales som en del av den vanlige månedslønnen?

Nei. Ferieloven tillater ikke at feriepengene inngår i den løpende lønnen. De skal utbetales som et eget beløp, normalt i forbindelse med ferien.

Hvor mange feriedager har jeg krav på?

Ferieloven gir rett til fire uker og én dag, det vil si 25 virkedager (lørdager regnes med). Mange har fem ukers ferie gjennom avtale, og arbeidstakere over 60 år har én ekstra uke.