Et budsjett er det enkleste verktøyet du har for å få kontroll på økonomien. Det trenger verken å være komplisert eller tidkrevende – det handler først og fremst om å få oversikt over hva som kommer inn, og hva som går ut.
Her går vi gjennom hva et budsjett er, og hvordan du setter opp ett steg for steg, slik at du kan tilpasse det til din egen situasjon.
Budsjett i fem steg
| 1 | Kartlegg inntekten din (etter skatt) |
| 2 | List opp de faste utgiftene |
| 3 | List opp de variable utgiftene |
| 4 | Sett av til sparing og buffer |
| 5 | Sammenlign, juster og følg opp jevnlig |
Hva er et budsjett?
Et budsjett er en oversikt over inntektene og utgiftene dine over en gitt periode, som regel én måned. Det viser deg hvor mye penger du har til rådighet, og hjelper deg med å planlegge hvordan de skal brukes.
Målet er ikke å nekte deg selv ting, men å ta bevisste valg. Med et budsjett ser du tydelig hvor pengene tar veien, og du unngår lettere å bruke mer enn du har.
Vil du forstå det større bildet først, kan du lese om det alle bør lære om penger og økonomi.
Steg 1: Kartlegg inntekten din
Start med å regne ut hvor mye du faktisk har å rutte med hver måned. Bruk inntekt etter skatt – altså det som havner på konto.
Ta med alt: lønn, eventuelle stønader og andre faste inntekter. Har du varierende inntekt, kan du bruke et forsiktig gjennomsnitt av de siste månedene.
Steg 2: List opp de faste utgiftene
Faste utgifter er de som kommer igjen hver måned med omtrent samme beløp. Det er som regel her den største delen av pengene går.
Typiske faste utgifter er bolig (husleie eller boliglån), strøm, forsikring, mobil og internett, abonnementer og eventuelle andre lån.
Steg 3: List opp de variable utgiftene
Variable utgifter endrer seg fra måned til måned. De er ofte lettere å påvirke enn de faste, og det er her mange finner rom for å kutte.
Her hører for eksempel mat, transport, klær, fritidsaktiviteter og uteliv hjemme. Gå gjerne gjennom kontoutskriftene fra de siste par månedene for å få realistiske tall.
Steg 4: Sett av til sparing og buffer
Sparing bør være en fast post i budsjettet, ikke bare det som eventuelt blir til overs. Et godt grep er å overføre et fast beløp til sparing samme dag som lønnen kommer.
Sett også av litt til en buffer for uforutsette utgifter. Trenger du inspirasjon til å frigjøre mer, har vi egne tips til å spare penger.
Slik kan et budsjett settes opp
| Kategori | Eksempler |
|---|---|
| Inntekter | Lønn etter skatt, stønader, andre faste inntekter |
| Faste utgifter | Bolig, strøm, forsikring, mobil, abonnementer, lån |
| Variable utgifter | Mat, transport, klær, fritid og uteliv |
| Sparing | Buffer, langsiktig sparing, nedbetaling av gjeld |
Trekk summen av utgifter og sparing fra inntekten. Går det i minus, juster først de variable utgiftene.
Steg 5: Sammenlign og juster
Til slutt trekker du de samlede utgiftene fra inntekten. Går regnestykket i pluss, kan du eventuelt spare mer. Går det i minus, må noe justeres – som regel er det enklest å starte med de variable utgiftene.
Havner du fast i minus, kan det være verdt å se på de faste utgiftene og eventuell dyr gjeld. Vi har skrevet om hvordan du kan komme deg ut av gjeldsfellen hvis gjelden har vokst seg stor.
Et budsjett er ikke noe du setter opp én gang og glemmer. Gå gjennom det jevnlig – for eksempel én gang i måneden – og juster etter hvert som livet endrer seg.
Verktøy du kan bruke
Du trenger ikke avanserte verktøy for å lage et budsjett. Et vanlig regneark fungerer utmerket, og mange bankapper har innebygde oversikter som kategoriserer forbruket ditt automatisk.
Det viktigste er ikke hvilket verktøy du velger, men at du bruker det jevnlig. Et enkelt budsjett du faktisk følger opp, er langt bedre enn et avansert ett du aldri åpner.
Ansvarsfraskrivelse
Denne artikkelen gir generell informasjon om budsjettering og er ikke personlig økonomisk rådgivning. Hva som passer best, avhenger av din situasjon. Nøytral forbrukerinformasjon og budsjettverktøy finner du hos Forbrukerrådet.
Ofte stilte spørsmål
Hvorfor bør jeg ha et budsjett?
Et budsjett gir deg oversikt over hva som kommer inn og går ut, så du lettere kan prioritere, spare og unngå å bruke mer enn du har.
Hvor ofte bør jeg oppdatere budsjettet?
Gå gjennom det jevnlig, gjerne én gang i måneden. Juster det når inntekter eller utgifter endrer seg, så holder det seg realistisk.
Bør jeg bruke inntekt før eller etter skatt?
Bruk alltid inntekt etter skatt – altså det beløpet som faktisk havner på konto. Da blir budsjettet realistisk.
Hva gjør jeg hvis budsjettet går i minus?
Start med å kutte i de variable utgiftene, som er lettest å påvirke. Går det fortsatt i minus, se på faste utgifter og eventuell dyr gjeld.
Hvilket verktøy er best for budsjett?
Det som er enklest for deg å følge opp. Et vanlig regneark eller oversikten i bankappen fungerer godt – det viktigste er at du bruker det jevnlig.
Hvor mye bør jeg sette av til sparing i budsjettet?
Det avhenger av økonomien din. En vanlig tommelfingerregel er å sette av rundt 20 prosent til sparing og nedbetaling av gjeld, men selv et lite fast beløp er en god start.