Barns penger og vergemål: hvem forvalter formuen?

Mange foreldre og besteforeldre ønsker å spare til barna, men lurer på hva som skjer dersom barnets formue blir stor. Hvem bestemmer da over pengene – og finnes det lovlige måter å styre forvaltningen på?

Denne siden forklarer hvordan barns penger og formue faktisk forvaltes i Norge i dag, hvilke beløpsgrenser som gjelder, og hvilke muligheter du har når du sparer, gir eller testamenterer til et barn.

Overformynderiet finnes ikke lenger

En vanlig misforståelse er at «overformynderiet» griper inn og forvalter barns penger. Det stemmer ikke lenger. De kommunale overformynderiene ble lagt ned 1. juli 2013, da den nye vergemålsloven trådte i kraft.

I dag er det Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) som er vergemålsmyndighet. Det er altså Statsforvalteren, ikke et overformynderi, som forvalter en mindreårigs midler når visse vilkår er oppfylt. Endringen er en del av det samme regelverket vi omtaler i oversikten over nye lover og regler.

Hvem forvalter barnets penger?

Utgangspunktet er enkelt og avhenger av hvor stor barnets samlede formue er.

Er formuen under beløpsgrensen, er det vergen – i praksis nesten alltid foreldrene – som forvalter pengene. Bankmidler skal da stå på konto i barnets eget navn.

Overstiger formuen grensen, tar Statsforvalteren midlene til forvaltning på en såkalt kapitalkonto. Kontoen står i barnets navn, men det er Statsforvalteren som disponerer den frem til barnet fyller 18 år. Dette er en beskyttelsesordning som skal sikre at barnets penger tas vare på – ikke en straff.

Hva er 2G-grensen?

Grensen for når Statsforvalteren plikter å forvalte midlene, er satt til to ganger folketrygdens grunnbeløp, forkortet 2G.

Grunnbeløpet justeres hvert år, så beløpet endrer seg. For 2026 utgjør 2G rundt 260 000 kroner. Fordi tallet oppdateres årlig, bør du alltid sjekke gjeldende beløp hos Statsforvalteren eller NAV.

Spar i barnets navn

Sparer du til et barn, bør pengene stå i barnets eget navn – det er tross alt barnets penger. Så lenge den samlede formuen er under 2G, er det du som verge som forvalter dem, og du trenger ikke å gjøre noe spesielt.

Nærmer formuen seg grensen, er det ikke noe poeng i å forsøke å skjule den. Du har meldeplikt: vergen skal gi Statsforvalteren beskjed når barnets samlede formue overstiger grensen. Opplysninger om formue fanges dessuten opp gjennom skattemyndighetene og andre instanser. Vil du lære barnet gode vaner underveis, har vi en egen artikkel om å lære barn om lommepenger.

Arv og gaver: giveren kan bestemme forvaltningen

Her finnes det en viktig og fullt lovlig mulighet. Den som gir en gave eller testamenterer penger til et barn, kan bestemme hvordan midlene skal forvaltes.

Etter vergemålsloven § 95 kan en giver eller arvelater fastsette at midlene skal forvaltes særskilt – for eksempel av foreldrene i stedet for av Statsforvalteren. Da skal ikke Statsforvalteren forvalte disse midlene, selv om beløpet overstiger 2G.

Forutsetningen er at bestemmelsen står skriftlig i et gavebrev eller testament fra giveren selv. Pengene tilhører fortsatt barnet – § 95 gjelder bare hvem som forvalter dem, ikke hvem som eier dem.

Hva med gevinster?

En mindreårig kan i praksis ikke spille pengespill, siden aldersgrensen er 18 år, men et barn kan i noen tilfeller motta en større pengegevinst. Også slike midler tilhører barnet, og de behandles etter de samme reglene som annen formue.

Overstiger barnets samlede formue 2G, vil midlene bli forvaltet av Statsforvalteren frem til barnet blir myndig. Det finnes ingen lovlig måte å overføre et barns penger til en voksen for å unngå dette – det ville frata barnet midler som rettmessig tilhører det.

Når opphører forvaltningen?

Statsforvalterens forvaltning varer frem til barnet fyller 18 år og blir myndig. Da bortfaller forvaltningen, og den unge voksne kan selv disponere over kontoen sin.

Vil du gi barnet et godt økonomisk grunnlag før den tid, kan du lese om hvorfor det er viktig å lære om økonomi tidlig.

Ansvarsfraskrivelse

Denne siden gir generell informasjon om forvaltning av mindreåriges midler, og er verken juridisk eller økonomisk rådgivning. Regler og beløpsgrenser kan endre seg over tid. For spørsmål om vergemål og forvaltning i din situasjon, kontakt Statsforvalteren.

Ofte stilte spørsmål

Finnes overformynderiet fortsatt?

Nei. De kommunale overformynderiene ble lagt ned 1. juli 2013. Vergemålsmyndighet i dag er Statsforvalteren, som overtok oppgavene.

Hvem forvalter barnets penger?

Er barnets samlede formue under 2G, forvalter vergen – normalt foreldrene – pengene i barnets navn. Overstiger formuen 2G, forvalter Statsforvalteren midlene på en kapitalkonto til barnet fyller 18 år.

Hva er 2G-grensen i kroner?

2G er to ganger folketrygdens grunnbeløp. Beløpet justeres årlig, og utgjør rundt 260 000 kroner i 2026. Sjekk gjeldende beløp hos Statsforvalteren eller NAV.

Kan jeg unngå at Statsforvalteren forvalter en arv til barnet?

Ja, på lovlig vis. Etter vergemålsloven § 95 kan giveren eller arvelateren bestemme i et gavebrev eller testament at midlene skal forvaltes særskilt, for eksempel av foreldrene. Pengene tilhører fortsatt barnet.

Må jeg melde fra om barnets formue?

Ja. Vergen har meldeplikt til Statsforvalteren når barnets samlede formue overstiger beløpsgrensen. Formue fanges også opp gjennom skattemyndighetene, så den kan ikke skjules.

Hva skjer med pengene når barnet fyller 18?

Da blir barnet myndig, Statsforvalterens forvaltning opphører, og den unge voksne kan selv disponere over kontoen sin.